Deponier: Hva er de og hvilke problemer forårsaker de

Det er allment kjent at når vi kaster husholdningsavfall, samles det opp og deponeres. Men de fleste vet ikke hva dette faktisk innebærer. Hva er et deponi? Hvordan administreres det? Hvilke problemer kan det forårsake? Dette er alle spørsmål som de aller fleste vil slite med å svare på. For å belyse dette emnet, bryter den følgende artikkelen ned alt du trenger å vite om deponier.

Hva er et deponi?

Menneskehetens skapelse av avfall er uunngåelig. Mens mye avfall kan resirkuleres eller gjenbrukes, kan mye av det ikke. Avfallet som ikke kan gjenbrukes må et sted, og det stedet er normalt et deponi.

Her er noen interessante statistikker om søppelfyllinger:

• I 2018 ble rundt 146,1 millioner tonn avfall deponert i USA. Dette er det meste siden registreringene startet i 1960. (Relativt sett er bildet mye bedre. Bare 50 % av amerikansk avfall generert i 2018 ble deponert. Dette er ned fra 94 % av avfallet generert i 1960 som gikk til deponier) .
• 43 millioner tonn avfall samles inn årlig i India. Av dette sendes 31 millioner tonn til deponi og kun 11,9 millioner tonn behandles.
• Globalt sendes mer avfall til deponier enn til noen annen avfallshåndteringsstrøm. Rundt 37 % av de 2 milliarder tonnene med globalt avfall blir behandlet på denne måten.

Det er også viktig å skille mellom et deponi og et deponi. Dumper er uregulerte og ustyrte hull. Søppel begraves i dem uten tilstrekkelige økologiske eller sikkerhetstiltak på plass. De er ikke en del av en miljøplan, noe som betyr at de kan forårsake betydelig skade. De tiltrekker seg sykdomsbærende skadedyr, som gnagere og insekter, og leker ut forurensninger og forurensninger til det omkringliggende miljøet.

Derimot er deponier spesifikt administrert, lokalisert og konstruert for å møte miljøforskrifter. De overvåkes også kontinuerlig. Dette sikrer at de forblir i samsvar med standardene som er skissert ovenfor.

Hvorfor er deponier nødvendig?

I en perfekt verden vil alt avfall bli resirkulert eller gjenbrukt. Men realiteten er at mange materialer ikke kan resirkuleres eller gjenbrukes. Mennesker genererer enorme mengder avfall, og noe av dette må deponeres. Deponier er nødvendige fordi de lar oss gjøre dette på en tryggest mulig måte. De er i hovedsak et administrert, sikkert sted for avfallslagring.

Deponier gir en rekke miljøfordeler. I første omgang begrenser de risikoen for miljøforurensning. Dette er fordi de er nøye utformet for å holde eventuelle forurensninger trygt innesluttet uten å skade den omkringliggende jord, vann og luft. For det andre forhindrer deponier sykdomsoverføring, noe som er mulig ved å forsegle materialer og holde skadedyr ute.

Til syvende og sist vil den beste løsningen være at mennesker produserer mindre avfall. Men inntil det skjer, er deponier den nest beste løsningen.

Hvorfor er deponier dårlig for miljøet

Deponier er ikke uten ulemper. På mange måter bremser deponier miljøskader, men blir ikke helt kvitt dem. Søppelet som blir gravd ned brytes veldig sakte ned; Det betyr at folk i fremtiden fortsatt vil måtte håndtere disse materialene.

Når det gjelder direkte økologisk skade, forårsaker deponier tre hovedproblemer - giftstoffer, sigevann og klimagasser. Vi skal nå utforske hver av disse etter tur.

Giftstoffer

Mye av avfallet som deponeres på deponier inneholder giftige materialer. Elektroniske produkter er et utmerket eksempel. Kretskortene og batteriene i disse elementene inneholder mange farlige stoffer, inkludert arsen, kvikksølv, syrer, bly og løsemidler. Disse giftstoffene lekker gradvis fra kasserte datamaskiner, mikrobølgeovner og andre elektroniske varer. Når dette skjer, forårsaker det miljøskade ved å forurense jord og grunnvann.

Sigevann

Når avfall sakte brytes ned, blir noe av det til væske. Mye av dette avfallet, for eksempel PVC, inneholder svært giftige kjemikalier, noe som betyr at væskene ofte også er ekstremt giftige. I tillegg til dette er deponier utsatt for nedbør etter hvert som de fylles. Dette vannet filtrerer gjennom det åpne søppelfyllingsavfallet, og plukker opp noen av disse giftstoffene mens det gjør.
Selv om det er på plass tiltak for å begrense dette, er de ikke 100 % effektive. Som et resultat forurenser sigevann til slutt grunnvann og vassdrag.

Klimagass

Organisk materiale som matavfall som sendes til deponier komprimeres og forsegles. Som et resultat brytes avfallet ned uten oksygen. Denne anaerobe prosessen produserer metan, en skadelig drivhusgass. Det er også en brennbar gass, som er farlig i store volumer. Trusselen disse gassene utgjør i form av klimaendringer er betydelig.

Hvordan havner søppelet ditt hjemmefra på en søppelfylling?

Når du først har kastet søppelet ditt, tenker du sannsynligvis aldri mer på det. Men avfallet du produserer må samles inn, sorteres og transporteres til et deponi. En søppelbil eller en annen transportør henter søppelet, som enten blir kjørt til en omlastingsstasjon eller direkte til et deponi. Hvis den blir tatt med til en avfallsstasjon, vil den gjennomgå en sorteringsprosess. Det er her resirkulerbare materialer og andre gjenbrukbare materialer skilles fra søppelet. Disse elementene sendes deretter til forskjellige destinasjoner. Eventuelt søppel vil bli tatt herfra til nærmeste deponi.

Hva skjer når et deponi når sin kapasitet?

Deponier er enorme strukturer som er designet for å inneholde enorme mengder avfall. Følgelig tar det mange år før man når sin fulle kapasitet. Når dette endelig skjer, er deponiet "dekket". Dette er en prosess hvor et lag med polyetylen legges på toppen for å dekke det. Dette er da også dekket av jord, leire og vegetasjon. Denne "hetten" er en beskyttende barriere som fanger lukt og gasser inn og holder regnvann ute. Etter dette kan området omdisponeres til nyttige områder som parker eller felleshager.

Hvilke typer deponier finnes det?

Mange deponityper er i drift i dag. Disse varierer avhengig av hvilken type avfall de er designet for å håndtere. Finn ut mer om hver type nedenfor.

Deponi for kommunalt fast avfall (MSW).

MSW-deponier inneholder ikke-farlig avfall fra bolig- og kommersielle kilder. Dette inkluderer husholdninger, hoteller, restauranter og andre lignende steder. Disse deponiene holdes i trygg avstand fra både forstads- og næringsområder. De er designet med foringer og igleoppsamlingssystemer for å beskytte det lokale grunnvannet mot forurensning.

Bygge- og rivningsdeponier (C&D)

C&D-deponier inneholder rusk som er skapt gjennom bygge- og rivingsprosjekter. Dette avfallet kan inkludere materialer som tre, betong, metaller og glass blant andre. Generelt aksepterer ikke disse deponiene farlig industriavfall, men noen er spesielt designet for å gjøre det.

Deponi for farlig avfall

Som navnet antyder, er disse deponiene designet for å trygt lagre farlig avfall. Deponier for farlig avfall er strengt regulert for optimal sikkerhet. De er designet med lekkasjedeteksjonssystemer, avrenningskontroller og har forsterkede foringer. Denne typen deponier er under konstant observasjon for å sikre at skadelige stoffer ikke skader lokalmiljøet. Selve avfallet inkluderer brukte løsemidler, trekonservering og andre skadelige stoffer.

Hvordan fungerer deponier?

Moderne deponier er utformet etter et lagdelingssystem. La oss ta en titt på hvert av lagene som er involvert for å hjelpe deg å forstå hva som skjer med søppel på søppelfyllinger.

Celler (gamle og nye)

Hvert deponi har bare en begrenset plass til å oppbevare avfall. Når dette går tom, kan ikke deponiet lenger ta imot ytterligere materialer. Derfor er søppelfyllinger utformet på en måte som maksimerer den tilgjengelige plassen, noe som gjøres ved å komprimere søppelet til områder som kalles celler.
Tungt maskineri som bulldosere brukes til å komprimere avfallet, noe som sikrer at den maksimale mengden avfall som er mulig legges inn i den tilgjengelige plassen. Et lag med smuss blir deretter spredt over cellen, som da også komprimeres på toppen.

Bottom Liner System

Deponier er spesielt utformet for ikke å forurense miljøet rundt med avfallet. En av måtene å oppnå dette på er gjennom bunnforingssystemet - en barriere laget av robust materiale som polyetylen med høy tetthet. Dette hindrer skadelige materialer fra å forurense jord eller grunnvann.

Dreneringssystemet

Dreneringssystemet til et deponi har to funksjoner. For det første kanaliserer den regnvann og snøfall bort fra avfallet. For det andre filtrerer den ut alle væsker som produseres av avfallet, referert til som "lekkevann". Dreneringssystemer har en rekke avløpsrør, grøfter og oppsamlingsdammer.

Gassoppsamlingssystem

Deponiavfall brytes ned uten oksygen. Denne anaerobe prosessen produserer gasser som metan og karbondioksid, som er brennbare og dermed utgjør en fare. For å løse dette problemet har deponier gassoppsamlingssystemer som består av rør plassert over hele området for å samle opp gassen. Denne gassen blir deretter brent, ventilert eller omdannet til energi.

Lokk

Som beskrevet ovenfor, dekkes et deponi når det er fylt. Landet dekkes deretter med jord og vegetasjon plantes for å bekjempe jorderosjon forårsaket av vind, snø og regn. Deretter kan området omdisponeres.

Hvordan kan vi sende mindre søppel til søppelfyllinger?

Deponier har blitt et sofistikert middel for avfallshåndtering. Likevel produserer de fortsatt drivhusgasser, giftstoffer og sigevann, som tidligere nevnt. Som et resultat er det endelige målet å sende så lite avfall til deponier som mulig.

De 3 R-ene – reduser, gjenbruk og resirkuler – er en fin måte å oppnå dette på.

• Reduser mengden avfall du produserer. Kjøp mindre engangsprodukter og bytt til grønnere alternativer der det er mulig.
• Gjenbruk alt du kan. I stedet for å kaste ut en gjenstand, se om du ikke finner en annen måte å bruke den på.
• Sørg for at du resirkulerer alt du kan på riktig måte.

Kjøp holdbare bærekraftige produkter for å lette "reduser" og "gjenbruk"-aspektet. Et selskap som LastObject har som mål å bekjempe miljøforurensning ved å produsere miljøvennlige alternativer til engangsartikler. For eksempel sparer bare én LastTissue- pakke miljøet fra 3100 engangsvev. Som sådan er det en fin måte å kutte ned på mengden søppel du lager.

Deponier i et nøtteskall

Planeten står overfor en miljøkrise. For å overvinne det, må alle sette seg inn. Å forstå hvor søppelet ditt går, hvordan det kommer dit, og hva som skjer med det etterpå, er et godt utgangspunkt. Med et detaljert svar på «hva er et deponi» og mer innsikt i problemet med deponier, er du mye bedre i stand til å redusere miljøpåvirkningen.