Jordmåneden: en historie om miljøbevegelsen (del 1)

Her ser vi at vi nærmer oss nok en 🌍Earth Day. Det er 2021, og dette vil være vår 51. jorddag til dags dato...som begynte i 1970. Mange utpeker denne tidsperioden som begynnelsen på miljøbevegelsen vi ser i dag. På mange måter er det helt sikkert riktig. Men har ikke mennesker hatt en forståelse for miljøet langt før? Har vi ikke lagt merke til skaden vi har gjort lenge?

På mange måter har miljøbevegelsen kommet så langt, og på mange måter har den så langt å gå. Men vi må 🪞reflektere over hvor vi har vært for å kunne gjøre bedre vurderinger av hvor vi skal.

Til "miljøets tiår", eller enda lenger?

Å begynne reisen vår på 1960- og 70-tallet kan være berettiget, men det ville være ganske ufullstendig tatt i betraktning alt som har ført frem til det punktet. Så hvor skal vi egentlig begynne da? Kanskje vi kunne gå tusenvis av år tilbake til de som opprinnelig streifet rundt i Nord-Amerika. Selv om vestlig kultur har en tendens til å dekke alle indianere (og mange andre urfolk) under én gruppe, er dette selvfølgelig ikke tilfelle. Så det ville være feil å si at alle indianere behandlet miljøet, eller tenkte på den naturlige verden, på samme måte.

Imidlertid har mange urfolksstammer i Nord-Amerika hatt en sterk ærbødighet og tilknytning til naturen. Og det som oppfattes som radikalt for mange i disse dager, har vært levemåten for flere stammer i tusenvis av år.

Alternativt, eller i tillegg til, kunne vi observere levemåten i mange afrikanske stammer. Over hele verden har mange kulturer som har vært veldig avhengig av naturen den største respekt for den, noe som gir mye mening. Å være konstant fordypet i noe gjør at vi bedre kan sette pris på det vi er fordypet i.

Spol fremover

Vi kunne spole frem til en æra med en person som kan betraktes som en av de første «moderne» miljøvernere. Gå inn i Europa fra 1200-tallet, hvor vi møter en viss person kjent som St. Frans av Assisi. Francis var i stor grad ansett som en radikal for sine synspunkter, og var en katolikk som mente at alle skapninger var en guds skapning og burde behandles med den største respekt. En kjøkkenrotte skal behandles like godt som paven. Selv om det å omfavne den naturlige verden, gå inn i skogen og knytte bånd med dyr, ble vanligvis sett på som å gå imot kirken.

Det var mange andre aspekter ved Francis' liv som gjorde ham radikal, som selvindusert fattigdom. Men hans kjærlighet til alle levende og naturlige ting var nådeløs gjennom slutten av hans dager. Vi kan gjøre antagelser, fra slike populære skikkelser som ham, at mange må ha hatt lignende syn på den naturlige verden og hvordan vi bør behandle den.

Så tidlig som på 1300-tallet begynte vi å se politiske endringer i England, slik som Edward I forbød kull midlertidig. Gjennom 1600-tallet begynte folk i Europa å klage over den forferdelige luftkvaliteten i byer, og utløste dermed en bevegelse for bedre miljømessige levekår. Og ifølge Jacqueline Vaughn i Environmental Politics , før amerikanske stater i det hele tatt ble forent, ble det satt regler for tømmerhogst, og senere til og med om jakt på bestemt vilt.

Tar opp damp

Vi kan selvsagt ikke unnlate å nevne betydningen store forfatterskap og aktivisme hadde for hvordan verden så på natur og miljø. Slike verk som Thoreaus Walden , John Muirs essays eller arbeidet til Octavia Hill.

Betraktet som USAs beste idé, ble den første nasjonalparken Yellowstone etablert i 1872. Selv om det sikkert beskyttet landet mot fremtidig utvikling og skade, fant det også sine røtter i krigføringen og den foraktelige behandlingen av indianere som var vanlig i den tiden. Ideen om nasjonalparker spredte seg deretter raskt til resten av verden.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utløste den første store bølgen av aktivisme og miljøorganisasjoner. Organisasjoner som Sierra Club, som ble startet for å forsvare parker som Yosemite; eller The Wilderness Society som ble startet av Aldo Leopold, som senere også forfatter flere bøker som A Sand County Almanac.

Lenger inn på 1900-tallet markerte hendelser som uten tvil fungerte som vippepunkter mot den moderne miljøbevegelsen som startet på 60- og 70-tallet. I Donora, Pennsylvania ble tusenvis skadet på grunn av en massiv smoghendelse. Fire år senere ble 4000 mennesker drept i London som et resultat av en 5 dagers stor smoghendelse.

Det reiser spørsmålet: reiser vi mennesker seg endelig for å beskytte miljøet bare når det påvirker oss, eller kan vi gjøre det utelukkende fra en forståelse av den naturlige verden? Kanskje er det en kombinasjon av de to, og flere andre faktorer. Men uten tvil utløste innflytelsen fra romantisering av naturen blandet med nedverdigende helseforhold mye av miljøbevegelsen vi ser i dag.

Puh, det er så mye å snakke om angående miljøbevegelsen, og vi vil aldri dekke alt! Men la oss gi alle en pause og fortsette denne turen nedover memory lane neste uke. Det er viktig at vi ikke blir sittende fast i fortiden, men vi kan se til det for noen ganske viktige svar. Til neste gang!